Torget i Bergen

 Torget strekte seg frå Bryggen, eller rettare sakt Rundetårnet, og til litt utpå Strandkaien. Det låg inst i Vågen, slik at ein kunne koma til med robåt. Her stod dei på rekke og rad, fiskehandlarane som og selde hummar, reker og kreps, frukt- og grønnsakhandlararane, blomsterseljarar,  eggseljarar og  seljarar i ulike sesongar, som folk som handla med juletre eller selde frukt og bær.  Det var ei bod eller to der du kunne prøva lykken og kjøpe lodd. Det var også boder der du kunne kjøpe suvenirarar og prospektkort frå Bergen og omegn. . Dei mest avanserte torghandlarane hadde tak eller parasoll over bua si, andre stod under ber himmel. Dei fleste hadde bord, og var det store kremmarar, hadde dei fleire bord, og fleire seljarar. Nokre av fiskehandlarane hadde kummer  med levande fisk, slik at kjøparen kunne velje seg ut maten sin, og få han kappa og innpakka i aviser på direkten. 

Hit kom bydamene og strilar på bytur for å handle det dei trong. Seljarane var kjende for å vere rappe i replikken, og ofte vart  det ein kjapp og morosam samtale  mellom dei og madammene, som heller ikkje var skorne for tungebandet.  På  Torget kunne du kjøpe kortreiste kvalitetsvarer for ein billeg penge.  Det var mangfald , eksotisk  og  folklore.

På dampen til byen  var det ofte ein eller fleire som skulle selje litt frå overskotet på garden, og frå Leiknes var både Arthur på Kleiva og dei på Flossvik som selde bær, medan eit par andre selde av og til egg på torget. 

Mor handla grønnsaker og blomar, medan fisken kjøpte ho lokalt heime på Leiknes, eller på fiskebilen som kom ein gong i veka. Det var moro å handle på torget, eller berre  gå forbi og observere det yrande livet  på kaia. Som barn var det litt av høgdepunktet på byturen å gå forbi torget, og oppleve  folkelivet, torgseljarane og atmosfæren. 

I sesongen var det mange turistar, som kjøpte suvenirer og prospektkort, og  tok bilete av dei spektakulære salgsbodene. Vi var litt stolte når vi såg bilete av "torget vårt ". 

Så var det historien om fisketorget i Bergen:

"Fisketorget i Bergen har eksistert siden 1200-tallet og har siden den gang vært en av de viktigste stedene for handel mellom fiskere, bønder og byens innbyggere. I tillegg til kjøpmennene som solgte sine varer på land var det også historisk en del salg fra båter langs kaien på torget. Fiskere rodde inn fra utkanten av byen til kaien og solgte dagens fangst fra båten, før de rodde hjem igjen samme dag.

Det første Fisketorget i Bergen lå ved siden av Bryggen i Bergen i Nikolaikirkeallmenning. Fisketorget ble i 1556 flyttet til innerst i Vågen og etablerte seg der som den sentrale handelsplassen i Bergen. Gjennom 1700- og 1800-tallet ble området rundt Fisketorget stadig større og mer utbygget. ("https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/fisketorget/historien/det-historiske-fisketorget)

Shetland Larsens brygge fikk sitt navn i 1995 og utgjør den ytterste delen av Torgutstikkeren som likevel er det vanligste navnet å bruke idag. Knut Steens skulptur av Leif Andreas Larsen, Shetlands-Larsen fra Shetlandsgjengen ble avduket der i 1995.  (Wikipedia)

Triangelen var frem til 1911 en utstikker fra Torget med fiskebrønn for kjøp av fisk fra båtene.

Dei karakteristiske handvognene fungerte tildels som salgsflate og til frakt av varene som ble om nettene oppbevart, gjerne med restene fra dagens salg, på Skur 11 eller inne langs noen av gårdene på Bryggen.

Her er litt meir torghistorie: 

La oss se hvordan Edvard Edvardsen sent på 1600-tallet beskriver Fisketorget og de omkringliggende herligheter:

«Iblant anden Guds Velsignelse, som Bergen By af Gud er begafuet med, er den besynderlig gode Leylighed oc Mangfoldighed der findis paa adskillige slags skiønne oc hærlige fersk Fisk, som der nær omkring oc i Vaagen self fangis, oc baade lefuendis oc død føris til Torfuet, oc for en ringe oc billig Kiøb, en god quantitet kiøbis.»

 I Amalie Skrams Hellemyrsfolket får vi allerede på de første sidene en stemningsbeskrivelse fra Fisketorget. Hellemyrsfolket ble utgitt i perioden 1887-1898. Les bare her:

 "Ka skal du ha for lyren din, du stril der i båten? "

Sjur Gabriel så opp og fikk øye på en tjenestepike med tørklæ om hodet og kurv på armen; hun stod lenet ut over bryggerekkverket og betraktet fiskene, som matt slo halen mot sjøtrøyens uvante vadmel.

Uten å forandre en mine lot Sjur Gabriel hodet synke ned igjen.

"Svarer du ikkje, din striletamp! Ka ska du ha for lyren din? Du der, hører du! E du døvstom, din strilegap!"

Sjur Gabriel verdiget henne ikke et ord. Piken tok en nyinnkjøpt soplime op av kurven, strakte seg utover kanten av bolverket så langt at hun formelig lå og balanserte på det, dasket Sjur Gabriel på sydvesten med spissen av sopelimen og skrek:

"E du sovnet eller har du på deg en blyhatt.! Ka skal du ha for lyren, din strilestabeis? Ve du svare, eller eg sitter polletie på deg."

"Du kadn sjøl vere stril, di byslaska,

"Du kadn sjøl vere stril, di byslaska," sa en ilter, gneldrete røst, og en gutt i topplue, grå vadmelskufte med tinnknapper og en tine i hånden hoppet fra trappen over i båten. "Me æ inkje stril, me," vedblev han utfordrende og grep efter sopelimen, "mæ æ nor ifrå Hedlå."

"Ka skjiller det meg!" kom det kjapt fra den efter anstrengelsen rødsprengte pike. "Strilene, di e vel like go, di så inkven anen."

"Ka ska du ha for lyren, du der nor fra Hellen, då?" satte hun så i igjen.

"Tie skjeling stykkje," bet Sjur Gabriel fra sig.

"E du galen, stri – nei ka eg ville seie: mann? Det kan då vel aldri være meningen din! Ve du ha to?"

Sjur Gabriel var ubevegelig.

"Tre då?"

Intet svar.

"Kaslag, ve du ha mer enn tre? Skjems du ikkje? Slik småttkrattel, den ene e jo ikkje større enn en mortunge."

Hun ventet litt.

"Vær no rimeli, stri- du der nor frå Hellen. Di små utidige lyrelivene e der ingen så byr deg mere for. - Folk ekje nar."

"Dan eine e ein tøsk," bemerket Sjur Gabriel sindig.

"Då e no prisen enno mer uforskammet – slike blaute småtorsker! Men hør no her, eg ska gje deg syv skjelling for slompen, de e møkke for møkke, men eg harkje tid til å stå her og kjefte lenger."

"Du lyt gjeva åtta."

"Å neimen gjør eg ei. - Ka tenker du på! Syv, ikkje ein kvit mere."

"Du får an ikkje onne."

"Ja så kom me an då! ropte hun vredt. Eg spår, du ska få vente en anen gang, før nokken gjer deg sånne blodpenger for slik låk fillefisk."

Hun tok op av kurven en tut grått karduspapir som hun åpnet og som inneholdt noen smussige, irrede kobbermynter.

Sjur Gabriel trakk rolig og sendrektig fiskene inn på et stykke vidje, hvis ender han slynget sammen til en hank. Så reiste han sig, trådte op på toften og rakte hånden ut efter pengene.

Piken tellet med høi røst skillingene en for en ned i hånden på ham.

Da først utleverte Sjur Gabriel fisken.

"Din strilepeis!" ropte hun hoverende til avskjed, "for stril er du og stril blir du no!" Hun slo op en skrallende latter, idet hun skyndte sig avsted.  ( Amalie Skram : Hellemyrsfolket)

 

Fisketorget blir ikke omtalt som Bergens storstue, den æren har Torgallmeningen. Men hva om vi ser for oss Fisketorget som Bergens livlige og pulsende kjøkken? Fisketorget har vært Bergens varemerke i alle år, og er kanskje den mest kjente turistattraksjonen vi har? I sommersesongen fylles torget av tusener av besøkende hver uke, det er til tider så fullt av folk at man må gå spissrotgang for å komme fra Kjøttbasaren til Lidohjørnet. Turister fra alle verdens hjørner skaper et fantastisk folkeliv, og det er gjerne turistene som hygger seg med smurte lakserundsykker og som handler med seg eksklusive små bokser med kaviar i alle farger.

Fisketorget i høysesongen er ikke noe Sjur Gabriel og hans kolleger i fiskarbonde-standen ville forbundet med Fisketorget. Strilen er en som bodde utenfor byen, men likevel i rimelig avstand til nettopp fisketorget, så han og hun kunne ro inn til til byen, selge varene sine og returnere til hjemmet i løpet av dagen. Fiskerne solgte fersk fisk som de hadde transportert levende bak båten i en fiskekiste. En fiskekiste var en «tilhenger» til robåten som man kunne frakte levende fisk i. Slik ble fisk fanget, fraktet og solgt ved og på Fisketorget i mange hundre år. Svært mange gjorde som Sjur Gabriel, de la til ved Triangelen eller ved en annen kaikant, og solgte fisken direkte fra båt.

Bergen Byleksikon beskriver «Triangelen». Det var nettopp her Sjur Gabriel la til kai når han skulle selge fisken sin. Triangelen var en pælebrygge som lå ut i Vågen ved Fisketorget. Den strakk seg 13 meter ut i Vågen, og hadde innebygget en fiskekum til levende fisk. Kong Christian XI mottok en miniatyr i sølv av Triangelen i 1733, men det er usikkert hvor gammel bryggen var den gang. Triangelen sto helt frem til tidlig på 1900-tallet. På denne tiden ble Vågen i stadig større grad fylt meg kloakk, og var til slutt så forurenset at det ikke lenger var mulig å rense fisk i vannet. Slik ble det slutt på salg av fersk fisk fra båtene.

Tidligere var en annen yrkesgruppe også sterkt representert på Torget, nemlig budene som fraktet fisk hjem til fruene i Kalfaret. Sverre Steen beskriver dette i «Guttene i gaten», hans selvbiografiske barndomsskildring fra forrige århundreskifte. Fisketorget var guttenes arbeidsplass før og etter skolen, men de fikk ikke bære den største fisken. Det skulle de voksne mannfolkene ta seg av.

«Himmelfarten» var en slik mann, selv om han var 150 år eldre enn Sverre Steen. Himmelfartens døpenavn var Hardi Felgenhauer Sinchelberg, og han arbeidet en periode som skreddermester. Dette yrket klarte han ikke å opprettholde, på 1790-tallet ble han fiskedrager, det vil si fiskebærer på Torget. Torget forble hans arbeidsplass og han var til sin død kjent som Himmerfarten.

http://www.histos.no/bergen/Fisketorget ( ikke sikker tilkobling)

I dag:

Eg har ikkje vore på Torget på 50 år.  Eksisterer det? Dette fann eg ut:

Torget forfall i begynnelsen av 2000. Bergen kommune fekk mykje kritikk for dårleg vedlikehald av plassen. I 2014 starta ei restaurering av torget, og ein sette opp  Mathallen, med moderne boder og tilbud av fisk og skalldyr. Dei vil selje mat til folk i dag, og rettar seg spesielt mot turistar og pengesterke kundar. Så fokuset har flytta frå lavpris til spesialiteter.  På heimesida  kan du lese om aktiviteten i dag, der dei og har tilbud som  barnas dag og bondens marked.  Lokale bergensarar klagar over stive prisar, og at sjarmen med det gamle torget er borte. Men Mathallen er nok kome for å bli.

Thttps://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/fisketorget/mathallen

https://www.facebook.com/Fisketorget-391386130954699  Denne sida kan du like om du vil følge med  Torget i dag.