Skuletur- topptur i 4. klasse

Siste skuledag i 4. klasse skulle me på skuletur. Me gjekk saman med 5. klasse, og denne spesielle dagen skulle me på fjelltur, topptur så og seie, for me skulle på heile tre toppar og sjå vidt utover til fleire prestegjeld.







Veret var fint, og me hadde pakka ranselen med obligatorisk niste, og Tomkjeks og Perlebrus. I ranselen låg oppdragelse, og læraren hadde lommekniv med korketrekkjar, så her låg det til rette for anten hol i korken eller korken av

Me sprang av stad, oppetter mot Hodnesdalen, Det det var lettast å nå fram til næraste topp, nemleg Sjonkletten. Vi hadde ordre om å stoppe å¨vente på kvarandre med jevne mellomrom, og det gjorde me, fordi i den  tid gjorde du som læraren sa, om du var aldri så oppspilt.

Det bar oppetter, og nokre forskræmde sauer som hadde halde til i ein vårflor, sprang det dei kunne då me kom. De var slepte på fjellet for fleire veker sidan, og hadde teke til å bli redde for folk.
Me leika litt rundt huset, og gøymde oss under dei store granene, og let dei siste gå forbi, for så å koma springande etter og gjere krav på - Me var fyrst!  vi kom oppover, og det var mindre tre, og me kunne sjå vidt utover, nesten heim. Men Myraåsen var imellom. Vi fann oss vatn å drikke, nøye på at det var rennande. Myrvatn var stilleståande og farleg, så det held me oss langt unna. Barnelærdom frå tidlegare tider.
Vel oppe på Sjonkletten åt me niste, leika tikkjen og såg kven som kunne sjå heim.  Me syntes me var kome høgt opp, og tala veslevakse om endå høgare toppar, som Galdhøpiggen  og Kebnekaise. Når eg skal realitetsjekke opplysningane mine i dag, ser eg at Sjonkletten er karakterisert som haug, Slik er det å bli konfrontert med fortida.
Men ferda gjekk vidare til Krossane.. Det var litt bløtt sume stader, men me hadde fått streng beskjed om å bruke gummistøvlar. Både på grunn av væte, og fordi vi kunne møta orm. Vel oppe vida landskapet seg ut, og vi kunne sjå Osterfjorden, Seimsfjorden, ut mot Øygarden og til Fedje i nord.  Dei som ikkje hadde opna brusflaskene gjorde det, og vi starta på Tomkjeksen. Vi såg litt på faunaen , og la merke til at bjørka var vridd og kort. Vi var kome nærare høgfjellet.Tid til litt gøymespel og nokre spørjekonkurransar vart det, før me starta på siste etappe, turen til Gladihaug. Namnet betyr fjellet der sola gladde for oss som budde på Leiknes.

Under vegs såg me på tettegras og soldogg, og såg korleis dei hadde ete innsekt. Det grøs i oss. Tenk at dei var kjøttetande. Myrulla vogga i vinden, og me såg marihånd med flekkar på blada.


Det var litt lengre enn me hadde tenk før me nådde det siste målet, for det var fleire små toppar og dalar som måtte forserast før me endeleg var oppe, og hadde eit fantastisk utsyn over ytre Osterfjord og delar av Osterøy. Langt borte kunne me sjå ferja til Steinestø, synest eg å hugsa.

Det smaka godt med resten av brusen ( som me fornuftig nok hadde sett korken på igjen på Krossane) og resten av kjeksa. Det bles her oppe, og me måtte ta på anorakkane som hadde lege i sekken, og sprang og leika oss til det var tid å  ta vegen heim att.  Her oppe var det dvergbjørk. Kort, og med små blad. Vi syntest verkeleg at me hadde kome til eit anna tilvære, langt heimanfrå

Me sprang nedover og skremde opp enno nokre sauer,var inne i eit nytt steinhus, og gøymde oss under nye graner, før me tok vegen over Rindane og nedatt til Øvstegård skule, som skulen vår heitte. Ein fin og god dag var til ende. Sumarferien stod for døra, og som ein hugsar det i ettertid, var det  sol mesteparten av tida!